Da Observatoriegata ble stengt

Stenging av veier er alltid en kilde til strid, og slik var det også da grosserer Jonas Andreas Risting sommeren 1865 stengte gjennomfartstrafikken på den stien som senere er blitt til Observatoriegata på Ruseløkka. I Riksarkivet finner vi denne naboprotesten:

«Til Politimesteren!

Man tillader sig at gjøre Politiet opmærksom paa at Grosserer Risting atter har taget sig den frihed at spærre Fodstien mellem Samuelskrogen og Observatoriet. Da Fodstien har lagt aaben for Publikum i meget mere end 20 Aar (Husmanden paa Observatoriet har benyttet Stien i 35 Aar og Heftyes Husmand i 29 Aar) kan Risting formentlig tvinges ved Politiet til igjen at aabne Stien, der er til stor Nytte, især for Arbeidere ved Akers mek. Verksted m.fl. Steder, og for Løkkeeiere omkring Briskeby og Frognerveien.

Ærbødigst

—-ls»

Denne stien gikk fra Observatoriet og innover mot byen, og passerte altså det bittelille tettstedet som ble kalt Samuelskroken etter en kar ved navn Peder Samuelsen, som hadde kjøpt dette området i 1820. Det ble etter hvert satt opp flere hus her, og i litteraturen lever stedsnavnet videre takket være Henrik Wergeland, som i sin kamp for arbeiderklassens tilgang på lesestoff skrev: «Der skal ligge en god Bog over Daglønnernes Hylde paa Ruseløkbakken, i Pibervigen og Samuelskrogen…»

I dag er Samuelskroken borte, men vi kan se spor etter den. Inne i gården i Ruseløkkveien 51 ligger det et lite hus som står litt på skrå. Ifølge Byantikvaren er det bygget rundt 1870. Det er altså  –  antagelig – ikke en del av det opprinnelige Samuelskroken, men det står slik plassert at det må antas å være en slags organisk utvikling av dette stedet – før de store bygårdene rundt kom på plass.

Den omdiskuterte fotstien var i nokså dårlig forfatning, og professor Hansteen, som drev Observatoriet, klaget i 1846 til det akademiske kollegium over forholdene: «…da Veien, som hver Mand bekjendt, om Høst og Vaar, især for Observatoriets kvindelige Beboere, er impassabel for Fodgjængere.»

Stien ble anlagt på grensen Øvre og Nedre Munkedammen, de to løkkeeiendommene som oppsto da Bredo von Munthe af Morgenstierne delte det opprinnelige Munkedammen mellom sine to svigersønner – Claus Winter Hielm (nedre) og Carl Lasson (øvre). Siden kjøpte altså grossereren og skipsrederen Jonas Andreas Risting Øvre Munkedammen. Når han ønsket å stenge folks mulighet til å gå på stien, kan det ha en sammenheng med at eiendommen hans var utsatt for innbrudd. I 1861 finner vi en notis i Morgenbladet om et slikt innbrudd hos Risting, der «Tyverne havde baaret en Del Møbler ud i Haven, deriblandt en Piedestal og et Sybord, som blev aldeles ødelagt. Der fandtes ogsaa Sølvtøi i Nærheden, men ubegribeligt nok havde de ikke bemægtiget sig samme.»

Uansett ble Observatoriegata stengt, og denne gang for godt, i 1971. Da greide forløperen til dagens beboerforening å kjempe fram en reguleringsplan som også medførte et lite parkareal i bunnen av Ankerhagen.

-gb-