Pøbelangrepene på byens bakerier                                         

Aftenpostens tegning fra rettssaken 27.5.1918

Onsdag 6. mars 1918 var det de arbeidslediges tur til å demonstrere i hovedstaden. Mens den store demonstrasjonen mot våpenøvelsene hadde forløpt rolig og disiplinert et par dager i forveien, gikk det imidlertid helt overstyr for de arbeidsledige. Den sosiale nøden var stor, og matmangel og elendige boligforhold bidro til at det boblet over. Men i pressen var forståelsen liten – uavhengig av hvor redaksjonene sto politisk.

“De arbeidsløses forening” hadde varslet trøbbel allerede under den store demonstrasjonen foran Stortinget, der de hadde overrakt et opprop med krav om 40 kroner i uka, samtidig som de varslet om at Stortinget måtte “ta ansvaret for følgerne hvis dette krav ikke indvilges!”

Men pøbelopptøyene som fulgte, var kanskje ikke helt etter planen. 200 unge menn hadde stimlet sammen på Youngstorget, og dro deretter bortover Torggata til Egertorget, der det første angrepet ble rettet mot Samsons bakeri:

Under kampropet “Vi skal ha mat!” gikk de berserk inne i bakeriet. Kakefat ble kastet i gulvet og en mengde bakervarer ble ødelagt. En av ekspeditrisene fikk en stor bløtkake kastet i ansiktet.

Det er Social-Demokraten som skildrer opptøyene detaljert. Arbeiderbevegelsens avis hadde rimeligvis ingen interesse av denne type uorganiserte aksjoner, og var svært kritisk til det forløpne, og de beskrev demonstrasjonen som “meget planløst og tilfældig anlagt”.

Fra Egertorget dro ungguttene videre forbi Grand hotell, der de knuste en stor vindusrute, før de ble splittet av ridende politi. Herfra spredte de seg videre til forskjellige steder vestover i byen. Baker Hansen i Pilestredet fikk gjennomgå omtrent som Samson, der alt av kaker ble kastet i gulvet og på gata utenfor. En stor speilglassrute ble knust.

Kolstads kolonial i Magnus Bergs gate var et av angrepsmålene. (Foto: Ukjent, ca 1910, Oslo museum)

Så dro mindre tropper på 10-20 personer omkring oppover mot Frogner, der de plyndret bakere og tobakksforretninger og ødela hva de kunne komme over. Oppe ved Majorstua oppsto det slåsskamp om tyvegodset fra en fruktbutikk som ble angrepet. I Bygdøy Allé, ved Thomas Heftyes gate, ble to sigarforretninger plyndret, en av de butikkansatte besvimte og måtte til legebehandling. I Kolstads kolonial i Magnus Bergs gate 3, på hjørnet ved Gimleveien, ble vinduene slått inn og vinflasker kastet ut på gata. Mange andre forretninger ble også plyndret og ødelagt.

Politiet arresterte i første omgang fire personer som kunne knyttes direkte til ugjerningene, mens flere andre ble løslatt fordi deres deltakelse ikke fullt ut kunne bevises. Imidlertid ble to svensker arrestert dagen etter. Gustaf Leonard Sundin hadde opptrådt som leder for de arbeidsløses forening og var den som hadde undertegnet oppropet til Stortinget, mens Alfred Børjesson Palmquist ble omtalt som anfører for plyndringstoktene på vestkanten. Også en nederlender ble arrestert denne dagen sammen med flere andre.

Dagbladet dekket deretter et møte i foreningen som fant sted etter opptøyene, der “stemningen skal ha været meget mat”. Flere hadde tatt til orde for at denne typen aksjoner neppe ville føre dem nærmere revolusjon. Umiddelbart etter dette møtet arresterte politiet flere deltakere, deriblant Henrich Schønemann, som ifølge Dagbladet hadde oppfordret til å besette Stortinget og slottet, hvilket Dagbladet kommenterte lakonisk: “Hans mentale tilstand tør muligens være tvilsom, og det vil bli nærmere undersøkt”.

Aftenposten dekket rettssaken da den kom opp i mai, og veltet seg i de tiltaltes litt ubehjelpelige forklaringer. Meningen hadde nok vært å dra rundt i butikkene og kreve å få handle på krita, men så hadde det hele sporet av. Henry Gulbrandsen, for eksempel, måtte forklare seg om angrepet på Samsons bakeri, og lagmannen spurte:

– Bad De om kredit, eller tog De varer uden videre?

– Neida, vi bad ikke om kredit! Jeg for min del tog en formkage.

– Hvor blev der af den da?

– Jeg kastede den i hovedet paa en dame i butiken!

– Hvad mente De med det?

– Det kan jeg ikke sige.

– Det kunde altsaa ikke være for at stille sulten De optraadte slig?

– Nei, det var vel ikke det!

Kommentarer