1918: Demonstrasjonene mot våpenøvelser

Faksimile fra Social-Demokraten 5.3.1918

I mars 1918 var det sterk politisk uro i Norge, og stridens kjerne var de såkalte våpenøvelsene som regjeringen ønsket å avholde. Den kraftige motstanden som oppsto var delvis et uttrykk for den interne striden som sto i arbeiderbevegelsen denne vinteren. Den 4. mars tok arbeiderne til gatene i Kristiania, men de ulike referatene er sterkt preget av hvem som skrev.

Den første verdenskrig var ikke over, i Russland hadde bolsjevikene overtatt kontrollen etter revolusjonen, og i Finland raste borgerkrigen mellom “de røde” og “de hvite”. I Norge hadde deler av arbeiderbevegelsen dannet såkalte “arbeiderråd” etter sovjetisk inspirasjon, og regjeringen var mildt sagt bekymret over situasjonen. Arbeiderrådene la også et betydelig press på Arbeiderpartiet, der det pågikk en kraftig maktkamp som kulminerte under landsmøtet senere på våren.

Mens Stortinget debatterte behovet for å opprettholde våpenøvelser som offisielt skulle bidra til å opprettholde den norske nøytraliteten, samlet tusenvis av arbeidere seg på utsiden. Hvor mange tusen er usikkert – mens Dagbladet mente 10.000, klasket Social-Demokraten til med 30.000, mens Aftenposten avholdt seg fra å gjette. Til gjengjeld var Aftenpostens referat sterkt preget av redaksjonens holdninger.

For å nå ut til flest mulig tilhørere, hadde arrangørene sørget for at talere snakket flere steder i området. Foran selve Stortinget var det Martin Tranmæl som hadde fått oppdraget. I Aftenpostens øyne lyktes han bare måtelig – “forsaavidt som han med en gang kom i rapport med en liden klik, som stadig applauderede. Men massen rev han ikke med sig, han kjæmpede for at vinde, brugte sterkere og sterkere ord, gestikulerede. […] Man tog ham som en ganske almindelig taler og tillod sig endog den frihed at le lidt.”

Martin Tranmæl ca. 1920. Foto: Johannes Holmsen, Oslo museum.

Venstreavisen Dagbladet la mer alvor i Tranmæls tale, men påpekte at han “var meget truende. Han erklærte at den borgfred, som borgerklassen har indbildt sig eksisterer, der opsiges herved”.

Social-Demokraten gjenga rimeligvis Tranmæls tale med langt større entusiasme: “Han hilstes med et livlig bifald av mængden”. Og for hvert avsnitt av talen som avisen gjenga, satte man inn i parentes: “(Kraftig bifald)” og “(Langvarig bifald)”.

I Social-Demokraten får vi også mer detaljerte rapporter om tilstanden rundt Stortinget: All trafikk på Karl Johan og i tilstøtende gater var stanset. Grand og andre restauranter holdt stengt. Politiet var massivt tilstede, og i folkemengden noterte journalisten seg at det befant seg flere av “opdagelsesavdelingens civilklædde folk”.

Demonstrasjonen forløp imidlertid uten særlige tumulter. Verre skulle det bli et par dager senere, da de arbeidsløse skulle demonstrere.

Kommentarer