1815: Rapport fra selskapslivet

Paleets festsal der Pavels feiret kongens fødselsdag i 1815. (Anders B. Wilse 1905, Oslo museum)

Slottspresten Claus Pavels spilte en sentral rolle i selskapslivet i Christiania, og i ettertid kan vi kose oss med hans ganske detaljerte dagbokfortellinger om hva som foregikk. Høsten 1815 var han travelt opptatt på flere fronter:

Stortinget satt samlet denne høsten og vinteren, og i september hadde han invitert flere av representantene hjem til seg, men det ble en trist affære. Gjestene sto langt fra hverandre, og stortingspresident Christie holdt ikke ut lenge etter middagen før han smatt avgårde. Og straks var de andre også borte. “Jeg har aldri seet et Selskab uden utvortes Anledning med saadan Iil at adsprede sig”, skrev Pavels i dagboken sin.

Han noterte for øvrig at han hadde utbrakt hele seks skåler under taffelet:  1) Velkommen! 2) Norges Storthing! 3) Bedre Dage end hidtil for Oplysning og Videnskabelighed i Norge! 4) Handel, Agerdyrkning og Industrie! 5) Fraværende Koner og Børn! 6) Den ærværdige Biskop Brun i Bergen!
Men altså til ingen nytte: «Der var ingen Hjerternes Forening, og hvad der syntes at være Foreningspunct, var virkelig Adskillelsespunct. Jeg skal aldrig mere indbyde saadan en Flok Mennesker, der have en vis Benævnelse, men intet andet tilfælles.»

Så – i oktober – feiret borgerne i Christiania, trolig med en viss pliktfølelse, kong Carls fødselsdag. Den gamle kongen var selvfølgelig ikke til stede – han var syk og svekket og holdt seg hjemme på Stadsholmen i Stockholm – men både kronprins Carl Johan og arveprins Oscar var i Christiania for å overvåke feiringen.

Claus Pavels ca 1820. (Oslo museum)

Stattholderen hadde slått stort på det med middag i Paleet, der slottsprest Claus Pavels noterte at det blant de som satt ute i den nybygde paviljongen var “gaaet lystigt til og raabt Hurra i vilden Skye, især for Statholderen med megen Enthusiasme. Hos os drak vi de sædvanlige Skaaler i al Stilhed.”

Senere på kvelden ble det enda verre, under ballet som ble arrangert i Stiftamtmannsgården. Det var de unge pikenes oppførsel og antrekk som særlig forarget slottsprest Pavels, som grep pennen fatt straks han kom hjem:

[…] der var en uudholdelig Atmosphære; heller ikke har jeg nogen Fornøielse af at see Dands, hvorimod der i Sideværelset frembød sig Øiens- og Kjødslyst i Mængde, da de unge Pigers Blottelse i Aften forekom mig at have naaet en høi Grad af Uanstændighed. Jeg seer ikke, hvorledes et ungt Mandfolk, i hvis Aarer rinder varmt Blod, kan komme fra et saadant Bal med ubesmittet Hjerte. Jeg anseer Faren mindre for Pigerne selv, blandt hvilke vist Mange intet tænke derved, undtagen at det er Mode, og, naar de iøvrigt leve hos sædelige og retskafne Forældre, vende hjem med træt Legeme og tom, men ikke fordærvet Sjel, da der i de unge Mandfolks Klædedragt er intet uanstændigt.

Pavels var stadig på farten i juleselskaper, og tredje juledag var han hjemme hos kirke- og undervisningsminister Niels Treschow. Bevertningen skal ha vært av det enkle slaget – fire retter, men ingen suppe. Ikke var det særlig hyggelig heller; Pavels satt mellom kjøpmannen Ludvig Mariboe og statsråd Jonas Collett. Sistnevnte var uendelig stiv og avmålt. Konversasjonen rundt bordet hadde vært kjedelig og det ble knapt nok skålt for vertskapet.

 

Lyst til å få et tips om nye saker på Oslohistorie? Klikk her.

Kommentarer