Ny bok: Oslofortellinger om byens hukommelse

Næsers kart fra 1857 viser den daværende bygrensen mot Aker - tema for et av kapitlene i boka.

Ikke alle er forunt gleden ved å gjøre et funn i de historiske arkivene, men nå har Oslo byarkiv laget et titteskap av en bok slik at alle kan få et innblikk i hvordan nye puslespillbiter faller på plass i historien.

I sine magasiner nederst i Maridalsveien har Byarkivet lagret 21.000 hyllemeter med arkivmateriale; folketellinger, kommunestyrereferater, eiendomsoppmålinger, valgprotokoller og skattelister – men også private arkivsamlinger fra sangkor og idrettslag. Og ikke minst finnes det massevis av bilder, som man heldigvis deler raust på Facebook og i andre kanaler.

I «Oslofortellinger» har Byarkivets folk valgt ut 25 små historier om ulike sider av byens historie – passende nok for 25-årsjubileet som boka skal markere. Boka er en blanding av viktige begivenheter i byens historier, personlige erindringshistorier og funn i egne arkiver – og utgjør til sammen et bredt bilde av hovedstadens fortid.

Her finner vi fortellingen om Vika-rådhusets historie, om Holmenkollens betydning for friluftslivet, om stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, om husmorvikarene og om folketellingen i 1905 – der man akkurat rakk å få registrert noen nyss ankomne på Drammensveien ved navn Haakon, Maud og Olav.

Fortiden er selvfølgelig heller ikke uten dystre sider, og vi får også vite mer om koleraepidemien i 1853 og om jødedeportasjonen i 1942, en av de mørkeste dagene i norsk historie.

Fra skolehistorien får vi med oss en artikkel om Margrethe Munthe, som fortjent eller ufortjent har oppnådd en slags herostratisk berømmelse i vår samtid, med sine nokså strenge barnesanger og tydelige budskap. I 1909 var hun lærer på Bolteløkka skole, der hun slik skikken var iverksatte en rekke avstraffelser som i dag er forbudt. Blant annet fikk tredjeklassingen Frits Horn unngjelde for sine synder, og straffen ble sirlig innført i klasseprotokollen:

4 slag ris for at ha aapnet, læst og tilintetgjort et brev til hans mor fra lærerinden, samt for løgn ang. samme brev.

Forfatterne er med noen få unntak ansatt i Byarkivet, og tekstene formidler fagkunnskap og fortellerglede i skjønn forening. Skulle man utsette noe her, må det være at noen av dem i grunnen skriver altfor sjelden. Vi vil høre mer!

Oslo byarkiv
Oslofortellinger
92 sider
Kulturetaten, Oslo kommune

 

 

Nå kan du få et gratis tips om de viktigste nye sakene om Oslos historie.

Fyll inn adressen din under – og helst navnet ditt også. Følg oss gjerne på Facebook også!

  • Nytt fra Oslohistorie

  • Kommentarer