1917: Kongetreffet i Kristiania

Svensken, dansken og nordmannen poserer for Ludvig Forbech i 1917. (Oslo museum)

I disse dager er det hundre år siden det store trekongemøtet i Kristiania. Både den danske kong Christian X og den svenske kong Gustaf V hadde tatt turen til den norske hovedstaden. Hele byen var på beina for å få med seg festlighetene. Oslohistorie har pløyd hovedstadsavisene og gjengir høydepunktene, sett fra fortauet.

Christian X hadde allerede vært på besøk hos sin lillebror Carl, eller Haakon VII som han kalte seg i Norge. Kong Gustaf V hadde også vært i Kristiania før, men den gang som norsk kronprins. Fremdeles har han sin egen gate – Kronprinsens gate, beliggende rett bak eiendomskomplekset som er oppkalt etter hans kone – Victoria Terrasse. Men så kom 1905 og unionens oppbrudd – og svenskekongens besøk var nok en litt delikat affære bare tolv år senere.

Men de tre kongene hadde satt hverandre stevne tidligere. I 1914 hadde de møtt hverandre til det første trekongemøtet (i moderne tid) i Malmø, sammen med sine respektive utenriksministre, der man hadde blitt enige om en felles nøytralitetslinje under den pågående krigen. Også i 1917, i en ytterst kritisk verdenssituasjon – ikke minst med nabolandet Finland i spill – var det atskillige ting å drøfte.

De to prominente gjestene skulle komme med hvert sitt tog onsdag 28. november. Allerede da kong Haakon dro fra Slottet nedover mot Østbanen for å møte dem, var alle plasser langs fortauene opptatt. Da noen gutter stilte seg opp i vinduskarmen på Universitetets urbygning, kom en av de ansatte og feide dem bort med en stor stokk. En dame som hadde klatret opp i et tre kom raskt ned igjen da folk begynte å juble for hennes klatreferdigheter.
Den største sensasjonen var imidlertid to militærfly som kretset over mengden, og som antagelig skremte opp en hest som i voldsom fart kom stormende fra Drammensveien ned mot den tettpakkede menneskemassen, med en ødelagt vogn på slep. Folk greide å vike til side, og hesten endte ferden med et klask i murveggen på urbygningen, der den ble liggende inntil politiet fikk den av sted til dyrehospitalet Cheval.

Aftenpostens reportasjetegner dekket besøket.

Kongetreffet tiltrakk seg mange nysgjerrige tilreisende, og hotellene var proppfulle. Helt fra Vestlandet kom det folk, og her ser vi et interessant lite fenomen i en tid der mange Kristiania-folk slet med å få endene til å møtes i boligkrisens og matmangelens tid, her i Social-Demokratens versjon: «Fra det rike Vestland har der især indfundet sig mange folk, og der gaar frasagn om deres eventyrlige omsigstrøen med penger, baade naar det gjælder opjobbede hotelværelser og teaterbilletter.»

Kongebesøket løp altså av stabelen med all mulig pomp og prakt, men når de tre kongene skulle ta Holmenkollbanen til Voksenkollen, var det noen som åpenbart ikke hadde gjort jobben sin. Dagbladet – kongevenner for anledningen – påpekte «den ufestlige maaten, Holmenkolbanen hadde indrettet det hele paa». I byen var alle trikkene, som kongene ikke engang hadde kjørt med, pyntet med flagg, men hos Holmenkollbanen besto hele festivitasen av «en styg, hestepærefarvet matte, som var lagt fra gaten og ind paa stationen».

«Selv om man ikke er hysterisk kongebegeistret, kunde man gjerne ialfald vise en smule skjønhetssans ved en festlig anledning», mente Dagbladet.

Social-Demokraten dekket besøket med neddempet revolusjonær overbærenhet. Man medga at kongetreffet tjente en funksjon i en spent internasjonal situasjon, men ironiserte mildt over luksusen som ble noen få til del. Til glede for oss alle gjenga de slottsmiddagens meny, og kommenterte at dette neppe var «nogen dyrtidsopskrift. Det eneste kunde være «Petit Four», som vistnok betyr smaa kaker – og smaa portioner er jo tidens løsen, men rigtignok ikke kaker».

Men her er i alle fall menyen:

Consommé Astronome
Truite au Court-Bouillon
Pommes a la Vapeur, se mousseline
Gigot D’Agneau a la Bouquetiere
Poule de neige rôti a la Norvegienne
Salade Marquise
Glace Sorrentino
Petits Four
Fruits
Dessert

 

Nå kan du få et gratis tips om de viktigste nye sakene om Oslos historie.

Fyll inn adressen din under – og helst navnet ditt også. Følg oss gjerne på Facebook også!

  • Nytt fra Oslohistorie

  • Kommentarer