«Kampen» – hjem for hjemløs ungdom

Kampen ungdomshjem i Slemdalsveien. (ukjent fotograf)

Det var dårlig med offentlige velferdsordninger i tidligere tider. Til gjengjeld fantes det dem som åpnet egne lommebøker for å hjelpe utsatte grupper. Dette er historien om guttehjemmet Kampen i Slemdalsveien.


Av Finn Holden


I november 1891 sto det både i Aftenposten og Morgenbladet et opprop fra en gruppe mennesker som ønsket å opprette et selskap til hjelp for «den meget ungdom som vanker om i vor by uden hjem og uden arbeide, tilbringende sin tid paa gaden og kneiper, i ørkesløshed og i slet selskab. Veien til forbrydelse er ikke lang. (…) Jo tidligere man kan faa et fast tag i dem, bragt dem ind i ordnede forhold, givet dem en forestilling om  tilfredsstillelsen ved at tjene sit brød paa en retskaffen maade, des mere haab er der (…) har vi tenkt at oprette hjem hvor de under et længere ophold kan styrkes legemlig og moralsk og søges oplærte til et nyttig liv.» Undertegnet av kst. rigsadvokat J. Blackstad, læge Kiønig, kjøbmand Chr. S. Magnus, præst A. Mortensen, statsadvokat Harald Smedal, bødkermester Svensson og kand. theol. Egede-Nissen.

Aftenposten støttet oppropet og la ut lister til å melde seg på i tre bokhandler. Regnskaper gjennom 25 år viser at mange tegnet seg med årlige bidrag, de fleste med en eller to kroner, men også noen med 20 kroner i året.

«Selskabet til hjelp for hjemløs ungdom» ble stiftet i desember 1891. Stortinget støttet selskabet med 1000 kr, Kristiania Samlag med 10.000 kr. Selskapet kjøpte Fredensborggaten 7-9 og holdt til der til 1896, men kjøpte en tomt på 14 mål på Volvat fra Thaulows dødsbo. Selskapet bygde et hus av tømmer og panelt utvendig og innvendig. Det var et stort rom og tjue mindre i første etasje og 11 små rom i andre etasje. Dessuten var det et uthus med verksted og stall, vognskjul og hønsehus.

Kampen tok bare imot gutter. De lærte orden, å stelle seg selv, å stelle på rommet og å hjelpe kokkepiken på kjøkkenet. De drev med å binde børster og matter og å snekre og kjørte varene ut med hest og kjerre. Av 51 gutter på hjemmet i løpet av 1897 oppholdt 18 seg på hjemmet ved utgangen av året. 27 gutter var blitt plassert: 12 fikk hyre, sju ble plassert i håndverkerlære, tre ble vognmannsgutter, to plassert på landet, to ble visergutter, en ble handelsbetjent. Tre hadde forlatt hjemmet og en var blitt utvist på grunn av dårlig oppførsel.

Selskapet gikk hele tiden med underskudd tross støtte fra Stortinget og Kristiania Sparebank (begge med 1000 kr i året) og Samlaget (2000 kr). Aftenposten nevnte i 1900 at ca. 575 gutter mellom 14 og 18 år hadde vært innom hjemmet. «De kommer som regel ikke ind under loven om forsømte børns behandling, og fattigvæsenets forsørgelsespligt ophører sædvanlig ved konfirmationen. Disse gutter er saaledes overladt til den private godgjørenheds støtte.»

I 1918 ble selskapet oppløst, og Kampen ble solgt til Hafslund, som ominnredet bygget til funksjonærboliger.

Denne artikkelen ble første gang publisert i medlemsblad for Vinderen Historielag 2001/2