Ny bok: Slik ble det

Bildet henter motiv fra Christiania ca 1820-30, men er laget senere, angivelig av Anna Diriks.Gjengitt i boka. (Oslo museum)

Den ser ut som en coffee table-bok, men den er mer enn som så. Dette er en bok som er smekkfull av fakta og viktig viten – her er det mye å lære for alle som er interessert i byutvikling og arkitektur. Tittelen – Slik ble det – henspiller på hvordan resultatet av byutviklingen gjennom 1800-tallet ble, og hvorfor.

Truls Aslaksby jobbet 22 år som førsteantikvar hos Byantikvaren i Oslo og har akademisk bakgrunn som dr. philos i kunsthistorie. Det er altså på høy tid at han skriver denne boka, slik at alle vi som ikke har vært hans kolleger også kan lære noe.

Men det er ikke en bok man leser fra perm til perm. Aslaksby medgir det også selv, og anbefaler “å ta boken i små porsjoner, så innholdstung som den er.” Gjennom 17 kapitler går vi gjennom hele utviklingen fra tiden før 1814 via byutvidelsene i 1859 og 1878 til leiegårder og fasader i 1890-årene.

Underveis får vi gode definisjoner av leiegårdenes framvekst og betydning, der de i ulik grad gir plass til en miks av velhavende og mindre velhavende familier. Byutvikling er også en kamp om knappe arealer, og om hvem som skal ha mulighet til å bo hvor. En som på et tidlig tidspunkt advarte mot å presse arbeiderfamiliene ut av sentrum, var slottsarkitekten Linstow, som påpekte at folk med ulik klassebakgrunn faktisk sto i et avhengighetsforhold til hverandre: “Arbeiderne bortfjernes nu, og man har dem ikke ved Haanden, naar de tiltrænges.”

Denne konflikten skjøt fart etter hvert som byen vokste, og i 1866, da striden om den stinkende pudrettfabrikken var på det verste, mente Joachim Ebbell som hadde ansvaret for Universitetets tomtesalg på Nedre Tøyen, at fattige arbeidsfolk simpelthen ikke var så nøye på det: “Altsaa, hiint Stykke af Tøiens Grund er for den ubemidlede og tarvelige Klasse af Byens Befolkning. Men denne Klasse begjærer ikke og kan efter Livets Vilkaar ikke begjære det Skjønne og Komfortable, den begjærer kun det Nyttige og Nødvendige.”

Alle byer har sine arkitektoniske særegenheter som viser seg å bunne i hvordan eiendomsutviklere forholdt seg til regelverket da de bygde husene. Vår egen hovedstad er ikke noe unntak i så måte, noe Aslaksby stadig kommer innom i boka. Byutvidelsene skapte for eksempel muligheter for smarte grunneiere. En av dem var overrettssakfører Carl Christian Salomonsen, som tok innersvingen på den lokale bygningskommisjonen på Vålerenga og tjente store penger på trehusbebyggelsen han sto bak i årene før den store byutvidelsen i 1878. Den inntraff jo ikke som lyn fra klar himmel, og alle grunneiere visste at med en utvidet bygrense fulgte murtvangen. Tilsvarende eksempler finner vi selvfølgelig på Kampen.

Aslaksby skriver lett og blander det formelt faglige med en personlig tone. Boka er full av interessante bilder, og er en fest for alle som samler på konversasjonsemner og quizkunnskap. Nå har du muligheten til å briljere med ny kunnskap om fasadedetaljer og bakgårder uansett hvilket nabolag du blir invitert til.

Truls Aslaksby
Slik ble det
250 sider
Ad Notam forlag

 

Kommentarer