1821: Turistattraksjonen på Etterstad

Etterstad var base for militærleire i mange år, dette bildet er fra 1868. (Foto: OT. Olsen, Oslo museum)

Karl Johans militærleir på Etterstad i 1821 var utvilsomt ment som en trussel mot Stortinget, men etter hvert som dramatikken dempet seg, ble leiren også et slags kulturtilbud for folk i Christiania.

«Lystleiren», som var den offisielle betegnelsen, var selvfølgelig talk-of-the-town. De 6.000 soldatene var ikke stedbundet på Etterstad, de var å se overalt i byen, og mange av byens innbyggere tok også turen opp til leiren for å kikke. Emerentze Munch, kona til den kjente portrettmaleren Jacob Munch, fortalte i sine memoarer om hvilket inntrykk særlig de svenske soldatene gjorde: «De svenske imponerte med sin holdning, sin mengde, sine smukke uniformer, sine smukke hester. Alt hos oss var derimot smått, men vi lot oss ikke skremme, og det gikk jo rykter om at nettopp dette var hensikten.»

Det ble til stadighet arrangert festligheter og konserter, og mot slutten av leiren, søndag 19. august, inviterte offiserene flere hundre mennesker på ball, til ære for kongen.

Emerentze Munch, malt av sin mann, Jacob Munch.

Emerentze Munch var en av dem som var til stede:

«Leirtiden var en stor fornøyelse for Christianias innvånere. Halve byen var der daglig, især under svenskenes aftenbønn, for deres musikk var så smukk. En søndag bivånet min mann og jeg en gudstjeneste og fikk en god plass. Hele armeen utgjorde en firkant, og der sto det tre stoler i midten for kongen, hans sønn og stattholderen. Jeg har aldri hørt noe mer høytidelig enn da de istemte en salme. Det var oppstilt trommer, og foran dem holdt biskopen sin tale. Det hele var smukt. Om aftenen var det et fellesball under teltene som svenskene hadde dekorert smakfullt med våpen; således endte denne leken nokså vennskapelig.»

Også noen av stortingsrepresentantene, de som leiren liksom skulle skremme til lydighet, lot seg fascinere av militær pomp og prakt. En av dem var Ole Blom, som representerte Bratsberg amt (Telemark). Han var stadig oppe på Etterstad, kan vi lese i dagboka hans. 5. juli gjorde han «en Tour til Etterstad for at see hvor Leiren skulle staae». 18. juli var han også en tur oppom og «den 20de Ligeledes.» Også den 21. var han der oppe, denne gang på sin medrepresentant Tønders hest. Den 22. dro han opp dit sammen med to andre representanter, og bivånte «2de Gudstjenester i den svenske Leir, og saae 1700 Mand ankomme, hvilket var et høist imponerende Syn. Jeg gik omkring Leiren i 12 Timer og kom meget træt Hjem.»

Igjen på besøk den 25. og så den 28. juli «paa Etterstad hvor hele Armeen passerede Revue for Statholderen, og det var et ualmindelig deiligt Syn».

Også i august hadde stortingsrepresentant Ole Blom tid til å dra opp til Etterstad for å beskue militærleiren; den 5. «var jeg paa Etterstad og saa med samtlige Tropper passerede Revue for Kongen; jeg kom Hjem Kl 11½ om Aftenen», den 10. «var jeg paa Etterstad og saae Kongen spadsere omkring for at besee Vaabenøvelserne, og den 12. «til Etterstad, hvor jeg besaae Kongens Telt, og gik Hjem i Regn og Søle».

Derimot var Ole Blom ikke til stede på Etterstad-ballet den 19. august, der Emerentze Munch åpenbart hadde vært. Talende nok dro han ut av byen sammen med den harde kjerne i Christiania-opposisjonen på Stortinget, kjøpmennene Young, Pløen og Stenersen, for å ønske deres kampfelle Peter Deinboll vel hjem til Finnmark under en tilstelning på Sinsen.

Kommentarer