Militærleiren på Etterstad i 1821 var oppsiktsvekkende nok i seg selv, men Karl Johan sendte like godt en flåte med svenske krigsskip også. Det første som kom, briggen La Badine, hadde med seg kongens partytelt.
Det er liten tvil om at hensikten med militærleiren var å skremme Stortinget til å fatte de vedtakene som kongen ønsket seg når det gjaldt gjeldsavtalen med Danmark og den omstridte lovgivningen om adel i Norge. Og han hadde sørget for å fylle opp det maksimale antall svenske soldater som grunnloven tillot på norsk jord. Det vakte derfor betydelig oppsikt da det også begynte å dukke opp svenske krigsskip i Christianiafjorden. Det var åpenbart at besetningen her ikke inngikk i de avtalte «3000 Mand, af alle Vaaben tilsammentagne».
Allerede 22. juli kom den svenske orlogsbriggen La Badine, et tomastet seilskip til den norske hovedstaden. Det viste seg at skipet brakte med seg kongens partytelt, eller for å si det med hærminister Peter Motzfeldt, som var en flittig dagbokskribent: «Det store telt med tilbehør, som kongen skal bruke til gjestebud oppe ved leiren». Motzfeldt var beroliget da han fikk vite hva det handlet om, men syntes det var en temmelig dyr transportform. Men det skulle bli verre.
Resten av det svenske flåtebesøket ankom 31. juli, med to korvetter, fire små brigger, ni kanonslupper og tre mindre fartøyer. Fregatten Fröja, den største typen krigsskip som fantes på denne tiden, ble liggende igjen ute ved Filtvedt, men kom til Christiania 5. august. Det var tungt bevæpnede fartøyer. De små skipene hadde 18 kanoner, de største over 40. Den samlede besetningen var antagelig på over 1500 mann, kanskje så mange som 2000.
Flere av de svenske skipene var i seg selv seilende symboler på en dramatisk epoke i europeisk historie som lå bare noen få år tilbake i tid. Da Napoleons styrker erobret Lübeck i 1806, overtok de også kontrollen over skipsverftet, der det lå to fartøyer på beddingen som Russland hadde bestilt. I 1813, da svenskene under ledelse av den tidligere franske marskalk Bernadotte kom stormende nordfra, lå skipene der fremdeles. Da hadde de allerede fått franske navn – La Badine og La Coquette – som de beholdt selv om de ble fraktet til den svenske marinebasen i Karlskrona og ferdigstilt der.
Har du lest om den uheldige Jens Svendsen på Etterstad?
Det tok ikke lang tid før folk fra den svenske marinen markerte seg i bybildet. Det sørget skipsmannskapene for allerede neste dag. Flere kilder vi har tilgang til, forteller om det som skjedde:
«Mange hundre kanonskudd ble avfyrt, så hele byen var full av røyk», skrev stortingsrepresentanten Jacob Hoel i et brev. Stattholderens sekretær, August von Hartmansdorff, som førte en knapp penn, noterte: «Eskadren ekserserte og skjøt med grove kanoner. Forskrekkelse». Stortingsrepresentanten Fredrik Meltzer kan fortelle at «den svenske flåte sprengte Stortinget fra hverandre, for alle ville ut for å se hva skytingen skulle bety, og hele salen spredte seg utenfor salen. Det forekom mange som mente skytingen skulle tjene som skremsel for å true med hva den samlede flåte kunne utrette om den ville, men de fleste lo av en så unyttig demonstrasjon.»
Christiania-kvinnen Emerentze Munch var ute og spaserte med sin svoger, sjøkapteinen Søren Munch, som utbrøt: «Dette ser underlig ut! Kanonene er vendt mot festningen.»
Så ble det plutselig skutt fra skipene, riktignok uten kuler, men for Emerentze «var det skrekkelig, for jeg tenkte på bombardementet av København».
Også andre må ha tenkt på «flåteranet» i 1807, i det minste de av stortingsrepresentantene som hadde oppholdt seg i København på det tidspunktet. Det gjaldt i hvert fall Christian Magnus Falsen, Jens Gram, Jens Erichstrup – muligens også Ingelbrecht Knudssøn og Georg Bull. Selv om de fleste, ifølge Meltzer, altså valgte å le av det hele, må det utvilsomt ha satt en støkk i mange. Krig var ikke et uvirkelig fenomen for folk i 1821.
Byens innbyggere måtte pent venne seg til kanonskudd i dagene som fulgte. Fra Fröja ble det også skutt daglig morgensalutt – klokken 04.00.
-gb-
Les mer om militærleiren her
