Ny bok: Tilværelsen på Kampen

Aurskoggata 15 i 1899. Huset revet samme år. Ukjent fotograf, Oslo museum.

Kampen? Konvensjonell visdom er at navnet betegner en liten fjellknatt – som i Skeikampen, altså. Men man kan også tenke seg at navnet kan være fransk, avledet fra den tiden stedet var ekserserplass og det felles europeiske militærspråket fremdeles var fransk – altså et «Campement», ifølge den nye boka som handler om den lille bydelen rett øst for sentrum.

Det er fristende å heie på det franske alternativet, selv om opphavet er mer prosaisk. Kampen-navnet har en litt mytisk klang også for oss som ikke bor der, og nå har Kampen endelig fått sin egen bok. Det er lokalpatrioten og forfatteren Jan Erik Thoresen som har ført boka i pennen, men den er også et resultat av god organisering og økonomiske bidrag fra Kampens egne beboere og venner. Mange har skutt inn midler på forhånd for at Kampen historielag skulle få utgitt denne fine boka.

Boka gir en god innføring i Kampens historie fra de tidligste tider, fra den gang det fantes en gård som het Berg, og som gled over i Bergsløkkene. Den karakteristiske trehusbebyggelsen som det heldigvis er bevart mye av, har delvis sin opprinnelse tilbake i 1860, mens Kampen fremdeles lå utenfor grensene til Christiania by. Det var gjerne de ubemidlede som krøp utenfor bygrensa for å sette opp boliger i treverk – som var forbudt inne i byen – og først i 1878 ble Kampen en del av hovedstaden. Da måtte også en rekke gatenavn saneres. Kampenboerne hadde lånt mange fine navn fra hovedstaden, slik som Underhaugsveien, Bruns gate og Markveien. Riktignok fantes ingen Strandgate på Kampen, slik det ellers eksisterte flere av i byen, i Vika og i Gamle Oslo.

Vi får vite atskillig om denne perioden, om utbygging og folkeliv, om småbutikker, industribedrifter, kommunikasjon og skolestell. Boka peker også framover mot politisk organisering og ikke minst «kampen for Kampen» som innbyggerne selv organiserte da utbyggingsinteressene kastet sine øyne på de attraktive tomtene rett utenfor sentrum. Ikke alt ble reddet, men mange fine gamle trehus står fremdeles igjen på Kampen til glede for beboere og besøkende. Men de er moderniserte, det skal poengteres. Innimellom får vi massevis av gode episodiske glimt, som for eksempel om det legendariske drikkelaget i 1954, da bryggesjauere fra Kampen greide å få med seg en tønne med 200 liter konjakk med seg til Kolstadgata. Det ble fest på Kampen den kvelden.

Boka er ikke bare full av gammel historie. Også nyere perspektiver har fått plass, og mange av Kampens egne beboere blir presentert, helt opp til vår egen tid. Her finner vi idrettsfolk, skuespillere og musikere. Og for oss som ikke er så bevandret i Kampens mer moderne historie, er det nyttig og interessant å bli minnet om sterke profiler som Christian «CC» Christensen (han du vet i Morgenbladet), Albert Nordengen, Kjell Bækkelund og Thorbjørn Egner – alle lokale Kampen-boere i lange faser av sine liv.

 

kampen bokJan Erik Thoresen
Kampen for tilværelsen
204 sider
Nygaard forlag

Kommentarer