Ny bok: Nok vann til byen

Vannpostene besto i mange år selv om mange fikk innlagt vann. Her fra Enerhaugen 1920. (Foto: Johannes Holmsen, Oslo museum)

– Hvis det noensinne blir skrevet et verk om Kristianias lidelseshistorie, kommer spørsmålet om byens vannforsyning til å innta en meget fremtredende plass, sa den veltalende bystyrerepresentanten Ole Malm i 1899. Nå har historikeren og ingeniøren Tallak Moland tatt ham på ordet og skrevet en hel liten bok om vannforsyningen og ikke minst vannforbruket i Oslo siden 1886.

Vi har stort sett nok vann i Norge, men det er ingen selvfølge at vi i hovedstaden skal ha ubegrenset tilgang på rent vann. I boka får vi vite mer om striden mellom kommunen og bedriftene langs Akerselva, om innføringen av vannklosetter, hagevanning og tørkesomre.

1886 markerer året da en ny hovedvannledning ble tatt i bruk fra Maridalsvannet og måleapparatene som ble installert slik at man kunne følge opp avtalen som var inngått mellom kommunen og brukseierforeningen. Etter flere års strid og intense forhandlinger var partene enige om at kommunen skulle ha rett til å ta ut ti kubikkfot vann, eller 310 liter, i sekundet. Siden den gang har vi nøyaktige målinger av byens vannforbruk helt fram til i dag, og det er også det som er tema for boka. Underveis får vi høre om jakten på spillvann og vannsløsing, og ikke minst om “det store vannrøveriet”, da Kristiania lyktes i å få ekspropriert vannrettigheter i Nittedal for å overføre vannet til hovedstadens nett via tunneler.

Byens innbyggertall vokste, og nye innretninger og endret livsførsel bidro også til det økte vannforbruket. Mens innbyggertallet viste en forholdsvis udramatisk vekst på 15 prosent fra 1910 til 1940, firedoblet vannforbruket seg i den samme perioden – vannproduksjonen per innbygger økte fra 130 til 380 liter i døgnet.

På tross av forhandlinger og avtaler underveis vedvarte det spente forholdet mellom kommunen og brukseierne langs Akerselva helt fram til 1947, da kommunen endelig overtok vannrettighetene. Brukseierne skulle til gjengjeld få erstatningskraft til sine virksomheter. Pussig nok førte denne nye avtalen til at de som eier eiendommene langs elva fremdeles har rett til slik erstatningskraft, til tross for at det ikke drives kraftkrevende industri der lenger.

Moland har tidligere skrevet “Historien om Akerselva”, og hans faglige bakgrunn som både historiker og ingeniør gjør at stoffet formidles på en særdeles kyndig måte. “Nok vann til byen” er utgitt av Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten, og kommer ikke i vanlig salg i bokhandelen. De som er interessert, vil antagelig kunne sikre seg et eksemplar ved å ta kontakt med Vann- og avløpsetaten.

tallak bokTallak Moland
Nok vann til byen
104 sider
Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

 

 

 

 

Kommentarer