Historisk atlas over Oslo

Scheel og Schøllers byplankart fra 1704.

Kart er en enestående historisk kilde, og nå har Lars Roede laget en fest av et lokalhistorisk atlas. Boka er en uvurderlig kilde til informasjon om byen vår og er et flott komplement til byleksikonet.

Karttegning var først og fremst et militært fag, og fra de tidligste tider er det selvfølgelig de militære kartene som dominerer. Siden finner vi kart til mer allmenn bruk, og selvfølgelig også kart av mer teknisk og byplanmessig karakter. Roede har delt atlaset i tre hoveddeler – om de eldste kartene i provinsbyen Christiania fra 1624 til 1814, om hovedstaden fra 1814 til 1900, og om storbyen etter 1900 og fram til i dag. Alle de tre hovedkapitlene innledes med en oversiktsartikkel som setter kartene inn i en større sammenheng, mens de enkelte kartene kommenteres med kortere tekster.

Det er naturlig nok Akershus festning som er fokus for de første militære karttegnerne, og byen for øvrig får nokså liten oppmerksomhet til å begynne med. Det eldste bevarte kartet er fra 1646 og befinner seg egentlig i København, mens et antatt kart fra 1624 dessverre har gått tapt.

Et av de mer kuriøse innslagene i atlaset er et svensk spionkart, muligens tegnet av Lars Broman, en svensk offiser som satt som fange på festningen i 1658-59, og som bidro til at det nokså ubehjelpelige kartet ble tegnet etter hukommelsen etter at han ble frigitt. Siden ble Broman guvernør i den nye svenske byen Malmø.

Atlaset gir også mye interessant informasjon om hvordan byen kunne ha sett ut, dersom planleggerne hadde fått bestemme selv. Det ser vi blant annet av et plankart fra 1704, der karttegnerne Scheel og Schøller foreslår å utvide festningsverkene nordover nesten bort til Mangelsgården i Storgata, samt en egen bastion i Pipervika. Da ville byen kanskje ha sett annerledes ut i dag enn den gjør, og kanskje ville heller ikke Karl 12. hatt stort å fare med da han kom hit i 1716.

Vi finner også detaljerte spesialkart over vann- og gassledninger, samt detaljkart over enkelte bydeler som Munkedammen og Hammersborg og flere andre steder.

Løytnant Birger Hielms turistkart fra 1848.

Løytnant Birger Hielms turistkart fra 1848.

Etter hvert dukker det også opp kart som er ment for folk flest, for eksempel Jacob Nicolai Wilses kart fra 1790 og løytnant Hielms turistkart fra 1848. Blant de nyere plankartene finner vi tegningene fra generalplanen fra 1960 og den herostratisk berømte trafikkanalysen fra 1965, da det en gang for alle skulle ryddes plass til bilene.

Lars Roede har bred bakgrunn som arkitekturhistoriker, antikvar og direktør for Oslo museum, og er selvfølgelig svært godt skodd for oppgaven som atlasredaktør. Han geleider leseren med kyndig hånd i en bok som er proppfull av oversiktlig og innholdsrik informasjon. Denne boka egner seg både som godt lesestoff og ikke minst som et oppslagsverk man kommer tilbake til.

-gb-

roedeLars Roede
Historisk atlas over Oslo
Pax forlag 2016
321 sider

 

Kommentarer