I 1939 var det absolutt ingen tvil om hvor et offentlig akvarium skulle ligge. Det skulle bygges i kjelleren på det nye rådhuset. Men så kom krigen.
Akvariekomiteen som var etablert et par år tidligere hadde egentlig sett seg ut kjelleren i det nye Klingenberg kino, men finansrådmannen i kommunen, Paul Hartmann, hadde en enda bedre ide: Han foreslo like godt overfor formannskapet at akvariet burde ligge i kjelleren på det ennå ikke ferdigstilte rådhuset. Man behøvde bare å sprenge bort «en del fjell mellom de 2 inngangsfløyer på Borggården», skrev han i innstillingen sin. Han måtte riktignok anføre at arkitekt Arnstein Arneberg, som hadde tegnet rådhuset sammen med Magnus Poulsson, hadde advart mot at dette kunne skape atskillige komplikasjoner, men dette ville nok gå bra.
Hartmann bemerket ellers at det «neppe kan være noen meningsforskjell om at det i høy grad er ønskelig å få i stand et akvarium i Oslo, både for den oppdragende betydning en slik institusjon vil ha, og for dens betydning som turistattraksjon».
Formannskapet, og sin tur det samlede bystyret, lot seg ikke be to ganger, og vips så hadde kommunen stilt 640 kvadratmeter i sin nye rådhuskjeller til disposisjon for et offentlig akvarium, som skulle ha egen inngang fra det som siden skulle hete Fridtjof Nansen plass. I tillegg til de 150.000 kronene som komiteen satt med, stilte kommunen 200.000 kroner til disposisjon for prosjektet.
Dette var i juni 1939. Rådhuset skulle etter planen stå ferdig i 1941, men så kom krigen. Først i 1950 ble Rådhuset offisielt innviet.
Og akvariet? Jo, så sent som i januar 1947 skrev Aftenposten entusiastisk om at søylehallen under Rådhusets borggård nå sto klart til å ta imot akvariet. Her var det plass til hundre løpemeter med akvariekasser, og tre sirkelkummer for stimfisk. I det hele tatt ser det ut til at alt var klappet og klart, og tegningene var riktig fine. Professor Hjalmar Broch, som ledet akvariekomiteen, var optimistisk og redegjorde for planene.
Og i september omtalte Aftenposten saken igjen. Fremdeles er det Rådhuset som er akvariets adresse.
Men så stopper det hele opp. Kommunen har åpenbart funnet bedre måter å disponere kjelleren på – det er garasje der nå – og først i 1949 finner vi mer avisstoff om planene for et nytt akvarium «etter at Rådhusalternativet er bortfalt». Nå er det dannet et akvarieselskap med en rekke tunge aktører: Hele tre departementer – Fiskeri-, Landbruks- og Kirkedepartementet – er med, sammen med blant andre Oslo kommune, Universitetet, Rederforbundet, reiselivsorganisasjonene og en rekke andre. Optimismen er fremdeles stor og lokaliseringsalternativene mange – bare i 1949 er Skarpsno, Bygdøy, Frognerparken, Tøyen og St. Hanshaugen oppe til drøfting.
Og der står saken fremdeles – 67 år senere.
-gb-
