Det gamle trehuset i Akersgata

Foto: Johannes Holmsen, ca 1910. Oslo museum.

Hvorfor står det fremdeles en gammel trebygning i enden av Akersgata, like i utkanten av Oslo sentrum?

Det ærverdige huset levde farlig på midten av 1970-tallet, men striden om bygningens skjebne kom litt i skyggen av kampen om Hammersborg skole. Der ble det arrangert protestaksjoner på løpende bånd for å forhindre at Frelsesarmeen skulle få lov til å erstatte skolen med et nytt forretningsbygg i Akersgata 73A. Skolen måtte gi tapt, men Akersgata 73B står fremdeles.

naeser-1860-akersgt-73-mellomHuset ble bygget på 1840-tallet, på restene av en gammel løkkeeiendom i området. Næsers berømte kart fra 1860 viser at det må ha vært landlige omgivelser, med en idyllisk liten park rett bak huset, og med Trefoldighetskirken som ny nabo fra 1858. I 1865 finner vi enkefru Anne Marie Bugge som mater familias i første etasje med sine fire voksne barn – hun var for øvrig svigerdatter til den stridbare Nidarosbispen Peter Olivarius Bugge.

Vi finner huset i ulike annonser fra de ulike tiårene. Det pågår utleie, som vanlig var i mange bygårder. I 1879 averteres det at det “For en Storthings- eller Kontormand er et stort smukt møbleret Værelse tilleie i Akersgaden 73 b 2den Etage hos Pedersen”. I 1883 annonserer Ingeborg Pettersen for sin sangundervisning, mens det i 1885 åpner seg en stor mulighet for den eventyrlystne: “En ung, kjæk pige, der kan påtage sig husstellet for en ungkarl, kan få udmærket plads i Sydamerika ved henvendelse til enkefru Johansen, Akersgaden 73 b.”

Ganske tidlig ble det drevet forretninger i første etasje. Det fantes for eksempel en fruktbutikk som ikke bare hadde frukt, men som også førte “over 50 Sorter Chokolade og Sukkertøi” i 1897. Ellers var det også plass til fisk- og viltforretning, bakervarer og en sigarbutikk.

img_1954På dette tidspunkt hadde også vognmann Hans Marthin Kristiansen fått sin etterlengtede stallbygning på tomta. I folketellingen fra 1900 heter det at komplekset omfatter en mellombygning “med 2 verkstedlokaler, 1 beboet ditto og en bagbn. and. til stald, høloft og vognskur”. Og stallbygningen står der ennå, det er den bakerste av murbygningene som man kan se hvis man lister seg inn på baksiden av trehuset. Bueporten leder fram til stallen, som befant seg i kjelleren. Her var det plass til elleve av Kristiansens hester. Han var kjent for å drive med eksklusiv skyss, og var fast hoffleverandør når kongehuset skulle ta imot gjester og trengte en ekstra vogn eller to.

H.M. Kristiansens vognmannsforretning holdt til i bakgården i mange år og annonserte jevnlig i Aftenposten. Etter hvert skiftet man navn til HMK Automobilbyrå, og firmaets kjøretøy er fremdeles et kjent innslag i bybildet.

Da den moderne tid innhentet Hammersborg skole i nabogården, levde også det gamle trehuset farlig en stund. Men da noen gjerne ville rive trehuset for å bygge stort og nytt, grep Byantikvaren inn. I sin uttalelse skrev Byantikvaren i 1977 at “Akersgata 73b er et eksempel på den beste forstadsbebyggelsen fra 1800-tallet. Som bygningstype er våningshuset påvirket både av bygårder og løkkehus. Det utmerker seg ved sin monumentale holdning, som understrekes av det store valmtaket, den symmetriske utformingen og bygningskroppens bredde.

Bygningen har betydelig antikvarisk og kulturhistorisk interesse. Som type er den uten sidestykke i Oslo. Spesielt bemerkelsesverdig er det at så meget av det opprinnelige er bevart, både innvendig og utvendig.”

Eieren av bygningen syntes det var forsmedelig at hun ikke fikk rive og bygge nytt når naboene fikk lov, og hennes advokat Erling Simensen bemerket at bygningen burde flyttes til “et område hvor den ikke er sjenerende for omliggende bebyggelse og ikke beslaglegger en kostbar sentrumstomt.”

Saken verserte hele veien til Miljøverndepartementet, og det endte med at trebygningen ble vernet etter plan- og bygningsloven. Murbygningene i bakgården har etter hvert havnet på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdige.

Nå er det igjen byggeplaner på tomta. Arkitektkontoret ARK19, som holder til trebygningen, ønsker å rive de to murbygningene for å oppføre et kontor- og boligbygg. Sist vinter ba de om en forhåndskonferanse med Plan- og bygningsetaten, men fikk et nokså kontant svar tilbake om at det neppe var noen vits i noe møte før Byantikvaren hadde uttalt seg om saken – og at de nok kunne gjette hva Byantikvaren ville mene. Noen videre utvikling har det tilsynelatende ikke vært i saken.

Ps.
I 2006 ble Norges Grottedykkerforbund startet i Akersgata 73 B.

-gb-

Kommentarer