Hotelltilbudet i Christiania var magert tidlig på 1800-tallet, men i 1838 fikk hovedstaden et fint alternativ for tilreisende gjester. Da åpnet Søren Hansen Hotel de Scandinavie på hjørnet av Dronningens gate og det som nå heter Karl Johans gate.
Søren Hansen hadde i flere år drevet høkervirksomhet i Grensen, men 28. november 1838 annonserte han i avisen Den Constitutionelle at han hadde etablert «en Restauration» på hjørnet av Dronningens gate og Kirkebakken, «nær Torvet, hvor Reisende modtages og beværtes». Han tilbød matservering både «ved sluttet Bord som portionsviis eller til Afhentning» – altså som take-away. Han lovte alltid å bestrebe seg for «at forene Nutidens moderate Priser med Opfyldelsen af enhver Gjests billige* Fordringer, saa vover jeg at anbefale denne min Restauration».
Det gikk ikke lang tid før Scandinavie ble et naturlig valg for tilreisende. Avisene brakte detaljerte lister over folk som ankom hovedstaden, og blant de første overnattingsgjestene på Scandinavie finner vi lensmann Andersen fra Enebakk og skipsfører J. Werner fra Drammen. Men amtmann Gustav Peter Blom, som kom til byen samme dag, foretrakk fremdeles Hotel du Nord, kan vi lese i Morgenbladet.
At hotellet også sto sentralt i innbyggernes bevissthet ser vi et lite tegn på i et av Henrik Wergelands skuespill, «Efterspil til fjeldeventyret» som ble oppført på Det dramatiske theater i 1844, der hotellet er en del av scenebildet: «Paa Scenen til venstre sees Indgangsporten til Hotel de Scandinavie i Christiania med Indskrivt over. Scenen belyses kummerligt af en Gadelygte. Porten er lukket men forsynet med Klokkestreng.»
«Pikant og karakteristisk»
Den første skildringen av selve hotellet får vi i 1853. Da er den britiske forfatteren Selina Bunbury på besøk. Hun kommer til Christiania i juli og tar inn på Hotel Scandinavie. Boken hun skrev om sin reise i Skandinavia fikk positiv omtale i Rigstidende: «Den skal indeholde adskilligt Pikant og Karakteristisk for det nordiske Liv, uden at inlade sig paa statistiske, historiske eller politiske Ræsonnementer.»
Selena Bunbury bodde på rom nummer 13, et bittelite rom med en liten seng med tykk madrass. Rommet vendte ut mot en svalgang som gikk rundt innsiden av huset, med en skitten gårdsplass i midten. Det er det vi får vite om bygningen. Men noe mer får vi lese om nabolaget, der Selena sitter og ser ut av vinduet:
«En slakter holder på i timesvis med med å kutte opp det mest fryktelig utseende kjøtt verden noensinne har sett. Det sies at hestekjøtt ikke er ansett som ille i Norge; jeg tror kanskje de har servert meg det i stedet for oksekjøtt. I første etasje i huset ved siden av driver en kjelemaker på; hamrer, hamrer hamrer. Vil den kjelen noensinne bli ferdig? I vinduet over ham sitter en ung stråhattmaker, hun syr, syr syr. Når vil hun bli ferdig med den stråhatten?»
En av grunnene til at Selena Bunbury valgte Scandinavie foran alternativet Hotel du Nord, var at hun var blitt lovet at hotelldirektørens sønn snakket engelsk – og det løftet viser seg å stemme. Noe av det første han forteller henne er at den store snakkisen i byen var den forestående solformørkelsen 28. juli. Flere utlendinger hadde kommet til Christiania ens ærend for å se den.
Vi kan lese om solformørkelsen i Rigstidende dagen etter: «Det skal endog have lykkets Enkelte, under det korte Tidsrum, da den fuldkomne Bedækning varede, tydeligen at see den mærkværdige Lyskrands, der ellers for de Fleste gjennem Skysløret kun vise sig som et svagt fiolet Lysskjær.»
For sin egen del beskuet Selena Bunbury solformørkelsen hjemme hos den britiske generalkonsulen, John Crowe, som bodde på Nedre Munkedammen på Ruseløkka.
Den britiske reiseguideforfatteren Thomas Forester omtalte hotellet i sin Norgesguide i 1854. Han påpekte riktignok at det stadig var «Hotel du Nord» som var engelske turisters fremste hotellalternativ, men at «good accommodations and much attention are met with at the Hotel de Scandinavie».
Brannen i 1858
I 1858 gikk Hotel de Scandinavie med i storbrannen som herjet kvartalene. 20 mennesker som var fastboende på hotellet ble husløse. Hansens svigersønn, Christian August Smith, som nå hadde overtatt driften, nølte imidlertid ikke lenge før han var i gang igjen, og allerede året etter sto det nye hotellet ferdig – og den bygningen står der ennå. Det skulle heller ikke ta mange måneder før hotellet fikk ny adresse – Kirkebakken var allerede blitt en del av Østre gate, som nå igjen ble innlemmet i Karl Johans gate, med nummer 8 på veggen. Smith var ellers en driftig mann, og i 1891 finner vi ham som en av stifterne av «Bygdø Dampskibsselskab».
Det nye hotellet hadde også en utmerket restaurant, og ble benyttet som møtelokale for byens fremste menn, for eksempel da cricketsporten gjorde sitt inntog i Christiania i 1866.
I 1869 får vi en skildring av det nye hotellet; da er det svenske Emmy Ericsson som er på besøk. Hun beskriver hotellet som «et stort, moderne herberge ved et torg midt imot «Vår Frelsers kirke», brannstasjonen og en helt ny storartet slakterbasar.»
Og velkomsten var det ingenting å si på: «Vi ble mottatt av en portier i uniform, meget beleven og språkkyndig, samt 3-4 tjenere kledd i korte mørkeblå jakker, og ble av disse ført opp en dobbelt spiraltrapp til andre etasje, hvor en pike i hvitt forklede med små nette lommer og brystsmekke hilste oss på en likefrem måte, neiet og førte oss inn i våre to koselige værelser. På en behageligere måte kan en umulig gjøre sin entre, og da dette til og med var ankomsten til en stor by i et fremmed land, måtte man jo virkelig føle seg både fengslet og vel til mote.»
Restauranten var også utmerket: De svenske gjestene «spiste ved table d’Hote, som tross de seks retter som her ble servert ble billigere enn å spise à la carte. Rettene var: Suppe, stekt flyndre, skilpadderagout, stek med tyttebær, syltede appelsinskall og stikkelsbær, vannis med marengs, rosiner og mandler, samt friske kirsebær og moreller.»
Hotelldriften stanset i 1916, men restauranten holdt koken i mange år. Da etablissementet feiret sin 130-årsdag i 1968 annonserte man med at restauranten var omlagt til «Quick Lunch med moderne rasjonell drift». Men i 1975 var det slutt. Da var det duket for bingohall i de ærverdige gamle lokalene.
-gb-
* Billig – eldre dansk for berettiget.
