Den første nevneverdige cricketkampen i hovedstadens historie fant sted 18. august 1866 på Uranienborg. Christiania Cricket Club fikk verdig motstand fra en gruppe tilreisende briter, og måtte innse at man fremdeles hadde atskillig å lære – ikke minst av gjestenes «videnskabelige Kastning», som det het i Morgenbladets referat.
Det var vel ikke så rart at Christiania-laget tapte. Sporten hadde nettopp kommet til byen, og laget var nystartet. 18. april hadde en gruppe herrer møttes på Hotel de Scandinavie «for at træffe de foreløbige Skridt til Oprettelse af en Cricket-Klub», kunne Morgenbladet fortelle dagen etter. Det var et interessant persongalleri: Her finner vi blant andre arméminister Nicolai Wergeland (Henriks fetter), Akershus-amtmann Johan Christian Collett, arkitekt Wilhelm von Hanno, advokat Henrik Homan og eiendomsmagnaten Peter Petersen (han med Victoria terrasse) – mens konsul Thomas Heftye hadde meldt forfall for anledningen. I tillegg til disse framstående samfunnstoppene finner vi også en gruppe mer eller mindre fastboende engelskmenn, som vi får tro satt på den nødvendige ekspertise når det gjaldt de ytterst kompliserte reglene for cricketspillet.
Vi vet ikke nøyaktig når bildet av cricketklubben er tatt, og det gjenstår å identifisere alle personene på bildet, men vi kan være ganske sikre på at den eldre karen med skjegg og genser er kaptein Richard B. Yates, som i 1865 bodde med kone og to døtre i den nettopp navngitte Oscars gate i Homansbyen. Han var født i 1800, og var følgelig den klart eldste blant stifterne i 1866. Blant de øvrige engelskmennene finner vi kjøpmannen Alfred Sharpe, som blant annet drev det stort i den omfattende utvandringsbransjen på denne tiden, og Samuel Crowther, som var prest for den engelske menigheten i Christiania.
Den nyetablerte Homansbyen var ellers en interessant fellesnevner for cricketlaget. Blant stifterne finner vi altså Henrik Homan, som overtok som partner i utbyggingen av bydelen sammen med sin bror Jacob etter Johan Christian Collett, som bodde i Oscars gate og som også var blant klubbstifterne. Den engelske presten Crowther var på sin side leietaker hos Colletts bror Carl i Josefines gate. Arkitekten Wilhelm von Hanno har tegnet flere av husene i området. Trening og kamper fant også sted i nabolaget, på «Uranienborg Mark».
Her gikk altså den aller første ordentlige cricketkamp i Christiania av stabelen, en meget regnvåt lørdag i august 1866. Av referatet kan vi se at det var flest briter på banen. Faktisk er det bare en hr. Eger og en hr. Wedel vi kan være ganske sikre på er norske på Christiania-laget. Det gikk uansett ikke særlig bra. Av Morgenbladets ganske høflige referat kan vi lese at det var «interessant og belærende at betragte vore Gjæsters elegante og kraftige Spil, og især deres videnskabelige Kastning (Bowling), imod hvilken Christiania Cricket-Klubs Medlemmer ikke for tiden kunde holde stand.»
Og selv om været var ualminnelig lite innbydende, var det atskillige skuelystne, «deriblandt dem flere Damer, hvis Nærværelse altid er en af Cricketspillernes største Glæder». Damene fikk lov til å sitte i et seildukstelt, «udvendigt bedækket med Løv og indvendigt tapetseret med forskjellige Flag», mens regnskurene gjorde spillerne våte.
Christiania Cricket Club fortsatte virksomheten i flere år. Til å begynne med var det anledning til å trene hver ettermiddag (men medlemmene ble anmodet «især hver Lørdag Eftermiddag at afgive talrigt Møde»), mens man i 1868 trente hver onsdag og lørdag i sommersesongen. Det kan vi se av avisannonser som klubben rykket inn (og det er her vi henter skrivemåten Cricket Club, mens altså Morgenbladets redaksjon holder på Cricket-Klub). I pressen hører vi siste gang om klubben i 1869. Da legger klubben fram sitt program for våren. Vi kan ane at cricket i seg selv er en sport for spesielt interesserte, for nå er programmet utvidet til «gymnastiske Lege», herunder kappløp og kasting av både kanonkuler og hammere. Ikke minst ønsker cricketklubben å utvide sin virksomhet til kapproing, «der hidtil kun har været øvet af Folk av Faget, men som ogsaa burde indføres blant de høiere Klasser, især her i Byen, hvor Fjorden frembyder saa god Anledning».
Siden blir det stille om cricketsporten i hovedstaden, og neste gang den dukker opp, er på Bygdøy i 1890-årene, da i regi av Kristiania Velociped-Klub.
-gb-
Ps. (27.2.2017)
Siden Oslohistorie skrev om denne saken, har vi kommet over en karikatur i bladet Vikingen, også fra 1866, som viser hvordan fascinasjonen for cricket kunne være like ubegripelig for nordmenn flest da som nå.
