Da den tyske arkitekten Rudolf Haeselich tegnet Markveien 9 i 1892, sørget han også for fine butikklokaler på hjørnet av bygningen. Her skulle det bli både kolonialforretning, kjøtt- og melkebutikk i mange år framover. I dag er det bare trappetrinnet under vinduet på hjørnet som røper at det her var travel trafikk dagen lang.
Det var den vaskeekte Vika-gutten Axel Georg Thoresen som var den første som etablerte seg med butikk på hjørnet av Markveien 9, som må ha stått ferdig i slutten av 1893. Tirsdag 6. februar 1894 melder han fra til Christiania Magistrat – altså byens øverste myndighet – at «Undertegnede Axel Georg Thoresen, Markveien No. 9, under eget Firma Axel Thoresen agter at drive Handel i Christiania». Butikken åpner 19. februar, og samme dag annonserer han i Aftenposten for sin «Colonial-, Vin & Fedevarehandel» som fører «bedste Sort Varer til billigste Priser».
Axel vokste opp i det gamle Vika, der han bodde sammen med sin ugifte mor Marthe Andersen fra Odalen. Vi finner dem begge i Munkedamsveien 9B i folketellingen fra 1865, da er Axel seks år gammel. Så finner vi ikke Axel i folketellingen fra 1875 – kanskje har han gått til sjøs – men han dukker opp igjen i 1882 i utvandrerregisteret i Kristiania. 24. august drar han fra Kristiania med S/S Hekla. 6. september ankommer han New York. Vi vet ikke når han returnerer, men i 1894 blir han altså kjøpmann på Grünerløkka.
I 1898 går det nesten helt galt med Markveien 9, det tar fyr på loftet, og nynorskavisa 17. Mai som tilfeldigvis har en av sine medarbeidere boende i gården, gir en dramatisk beretning om hvordan «elden spreidde seg svint i den sterke stormen». Hele loftsetasjen ble ødelagt, mens Axel Thoresen slapp med å rydde opp etter vannskadene i første etasje og i kjelleren.
Vi kan få et glimt av Axel Thoresens vareutvalg ved å sjekke annonsene som grossister rykket inn for sine produkter, med lister over forhandlerne. Således vet vi at Axel solgte stearinlys fra «Peter Mohns fabrik» i Bergen og kaffetilsetning fra «Den russiske Kaffetilsætningsfabrik» på Strømmen.
Axel holder det gående i Markveien til cirka 1905, da betaler han ifølge den kommunale folketellingen en husleie for de tre forretningslokalene på til sammen 720 kroner i året. I 1906 dukker han opp i Frognerveien 38 med en ny kolonialforretning der han blant annet selger «Hindoo-The».
I Markveien 9 går stafettpinnen videre i ganske rask rekkefølge, først til Hilda Hansen, så til Kaspar Nørgaard, som blant annet forhandler «Mustads Margarinsorter» som anbefales «som den bedste Margarin i Handelen». Enda et skifte skjer, før J. H. Johnsen i 1913 overtar hjørnebutikken og driver den i mange år framover mot midten av 1930-tallet. Underveis dukker det også opp et skomakerverksted i et av de tre lokalene.
I 1950-årene finner vi Mary Hellerud som kolonialhandler. Hun har etterlatt seg et artig spor hos byplanetaten i form av en søknad om å få sette opp et skilt for oslobryggerienes salgskontor. Så driver Mary i hvert fall fram til 1970 – da er hun fremdeles å finne i adressebøkene.
Etter hvert forsvinner kolonialen, og det ser ut til at det blir kontor i hjørnelokalet – i hvert fall søkes det i 1995 om å omgjøre kontorlokalene til bolig, og det er nok i denne prosessen at døra på hjørnet forsvinner. Men trappetrinnet ligger der altså fremdeles som et minne.
Rudolf Haeselich, som tegnet gården, var en tysk arkitekt som drev stort i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Han jobbet først for den kanskje mer kjente Paul Due, men etablerte seg på egen hånd i 1887 og er mest kjent for å ha tegnet de såkalte gråbeingårdene på Tøyen. Han har ellers tegnet – blant annet – Huitfeldts gate 35 og Schleppegrells gate 16, der Scorpius ligger.
-gb-
