Satt Kristianias finere fruer for hundre år siden og drakk seg fulle på byens automatkafeer? Det ble i hvert fall påstått fra avholdsfolkets side. Og sånt ble det bråk av, selvfølgelig.
Rundt århundreskiftet hadde den teknologiske utviklingen kommet så langt at myntautomatene hadde gjort sitt inntog. Deretter fulgte de såkalte automatkafeene, der man kunne putte på penger og få ut enkle og billige retter. Også alkohol ble omsatt på denne måten, hvilket rimeligvis var en torn i øyet på dem som var tilhengere av et mer restriktivt regelverk.
Redaktør Ole Steffensen Isene, som bestyrte tidsskriftet til Det norske totalavholdsselskap, var blant dem som slo alarm. I et inserat til Aftenposten hevdet han at «drikkeriet blant kvinder optræder ikke bare hos gadens løse fugle; en kan træffe paa det ogsaa blant de dannede kvinder. Især synes det, som om de moderne automatkafeer o.l. skal blive en fare for vore damer – ogsaa af overklassen. Det er ingen sjeldenhed at se damer sidde og drikke sin halve vin enten alene eller sammen med en veninde midt paa blanke formiddagen.»
Isenes brannfakkel satte i det minste fyr på Aftenpostens redaksjon, der de valgte å slå hardt tilbake mot Isenes «opsigtsvækkende beskyldning mod de dannede damer i Kristiania». Journalistene rådførte seg med sjefen for ordenspolitiets sjef, politiinspektør Eriksen, som for sin del erklærte at han aldri selv hadde sett «nogen overklassedame paa en automatkafé, og jeg har heller aldrig hørt, at nogen anden har set nogen saadan der. […] Hidtil er der ikke meldt et eneste tilfælde af, at kvinder har beruset sig paa automatkafé, – hverken af over-, mellem- eller underklasse-kvinder», uttalte politiinspektøren. Og det var tross alt han som hadde ansvaret for å overvåke de i alt åtte automatkafeene i byen, som han for sin del anså som «en afløser til det bedre af de gamle ølrestauranter».
Aftenposten unnslo seg heller ikke for å gå etter en av Isenes kilder for sin påstand, en inntil videre uidentifisert prest, som ifølge Isene hadde sett litt av hvert på byen: «Hvad kan dette være for en prest, som har sett dannede Kristianiadamer sidde paa automatkafé og beruse sig i vin? Gaar denne prest selv paa automatkaféer?»
Og så slo Aftenposten sitt trumfkort i bordet: «Det meddeles os, at man ikke kan faa en halv flaske vin paa automatkafeer. Paa hvilken automat har den mystiske prest set, at Kristianiadamer dog har kunnet skaffe sig en halv flaske vin, som de sidder og beruser sig i paa blanke formiddagen?»
Så, den 2. mai 1916, kunne Aftenposten under tittelen «Presten har meldt sig», avsløre at det var indremisjonspresten og den kjente amatørfotografen Oscar Hvalbye som Isene hadde brukt som sannhetsvitne. Hvalbye var imidlertid noe tilbakeholdende i sin uttalelse til Aftenposten. Han støttet gjerne opp om Isenes generelle bekymring for alkoholens forbannelser og mente at «der er grund til at mane kvinderne op til kamp mod drikkeondet», men han vedgikk at han ikke vanket på automatkafeene og at hans kjennskap til hva som foregikk der derfor var begrenset: «Om der drikkes i den socialt høiere klasse mere end i andre samfunnsklasser har jeg ikke materiale til at bedømme.»
