Redselskabinettet på Youngstorget

Bazarhallen i 1895. (Ukjent fotograf, Oslo museum)

Hovedstadens aller hippeste utested rundt det forrige århundreskiftet lå ved Youngstorget. Bazarhallen lå i kjelleren til de store salgshallene som sto der Folketeaterbygningen ligger nå. Her møttes godtfolk og kunstnere, forfattere og politikere, her var det god mat og smektende musikk, og innerst til høyre lå det aller helligste: Redselskabinettet.

Frits Thaulow. (Foto: Anders Beer Wilse, Galleri Nor)
Frits Thaulow. (Foto: Anders Beer Wilse, Galleri Nor)

Det var maleren Frits Thaulow som var primus motor for Bazarhallens tilblivelse i januar 1887. Han var i likhet med sin maler/journalist/forfatter-svoger Christian Krohg høyt og lavt når noe handlet om Kristianias kulturliv, og siden han også hadde arvet den velstående apotekerfarens eierandel rundt Nytorvet (som Youngstorget fremdeles offisielt het på den tiden), lå det godt til rette for en kulturbasert folkerestaurant. Men inspirasjonen kom fra de tyske ølhallene – eller som Aftenposten skrev like etter åpningen i januar 1887: «…et ganske heldigt Forsøg paa at at overføre tysk Restaurationsliv paa norsk Grund».

Men dette var absolutt ikke noe sted for lurvete personer: «Man har indrettet sig paa at modtage Besøg af et bedre Publikum med Damer».

Til å begynne med ble det servert mest øl og pølser, men etter hvert gikk kjøkkenet tyngre inn med biff og gåsestek, og mange kom til Bazarhallen for å spise godt. God underholdning var det også; på scenen var det til å begynne med den legendariske Theodor Løvstad som var kapellmester – han var ellers travel som redaktør for vittighetsbladet Vikingen, etter at han i 1879 ble dømt til 40 dagers fengsel for brudd på blasfemisparagrafen. En annen opplagt attraksjon var kelneren Georges, en franskafrikaner som hadde vært dekksgutt på Thaulows seilbåt, og som siden ble med ham til Kristiania. Folk med mørk hudfarge var sjelden kost i Norge på denne tiden, og Georges ble en meget populær kelner.

Thaulow sto helt sentralt i hovedstadens kunstnermiljø, og de yngre malerne i Kunstnerforeningen hjalp ham villig med å realisere et ambisiøst dekorasjonsprogram. Etter at man hadde gitt opp å male rett på murveggene, gikk man over på lerret, og mange kjente malerier ble til etter Thaulows myndige instrukser. Men det var nok murmaleriene Aftenpostens utsendte hadde sett da han skrev at «det er Lokalets originale og kunstnerisk fornøielige udstyr, som først vil vække de Besøgendes Opmerksomhed og Anerkjendelse.»

Blant Thaulows disipler og bidragsytere finner vi kjente navn som Axel Ender (som har laget statuen av Tordenskiold), barnebokillustratøren Eivind Nilsen og teatermaleren Jens Wang.

I et eget sidelokale innredet kunstnerne et eget rom for seg selv der de også malte rett på veggen. Blant annet var Hans Jæger avbildet der han satt bak fengselsgitteret, mens Thaulow selv hadde malt et stort «krigsmaleri» der tinnsoldater spilte hovedrollen. Her, i det såkalte «redselskabinettet», ble det store kunstnerarrangementet «Borgen» planlagt i 1887, ment for å skaffe penger til et eget «Kunstnernes hus».

Basarhallene på Youngstorget i 1925. (Foto Johannes Holmsen, Oslo museum)
Basarhallene på Youngstorget i 1925. (Foto Johannes Holmsen, Oslo museum)

Etter noen år fikk Bazarhallen, nå «basserallen» på folkemunne, større konkurranse, og i et forsøk på å redde virksomheten skiftet stedet navn til Maxim. Siden ser vi flere annonserte forsøk på å leie ut lokalene, men i 1923 var det definitivt slutt. Men mange av maleriene ble kjøpt og lever videre på det eksotiske eventyrslottet Villa Fridheim i Krødsherad.

-gb-