Brannvesenets første musikkorps

Brannvesenets musikkorps i 1900. Dirigent Ole Olsen foran i midten. (Foto: N. Egeberg. Oslo museum)

Oslo brannvesen holder seg med et staselig og tradisjonsrikt musikkorps, men det første forsøket på å samle musikalske brannmenn fikk en ganske kort levetid.

I 1888 hadde noen av brannvesenets funksjonærer tatt et initiativ for å få opprettet “et privat Musikkorps ved Afdelingen”. Det ble søkt om midler hos branndirektøren for å skaffe instrumenter til en sekstett, og direktøren syntes tanken var så god at han sendte søknaden videre til kommunens ledelse med en anbefaling om å kline til slik at det kunne dannes en “dobbelt Sextet”.

Og i formannskapet var man også entusiastiske til ideen, slik at det ble bevilget hele 1200 kroner – 800 til instrumenter og 400 til et års lønn til en instruktør. Til gjengjeld ville kommunen at korpset skulle stille opp gratis “i den Udstrækning, som maatte findes hensigtsmessig”.

Så langt, så vel – men bakken ble plutselig mye brattere da fem av de seks musikalske initiativtakerne trakk seg før øvelsene begynte. Den erfarne musikkinstruktøren Ole Olsen, som ellers livnærte seg som musikkhandler og som ikke må forveksles med den langt mer berømte komponisten Ole Olsen, måtte derfor i hui og hast rekruttere nye medlemmer som knapt hadde spilt noe instrument før. Men øvelse gjør mester: “Ved Flid og Energi saavel fra Instruktørens som Elevernes Side havde Korpset efter ca. 6 Maaneders Øvelser, 2 Timer 2 à 3 gange ugentlig, erhvervet saa megen Færdighed at man kunde udføre mindre Musikstykker”, heter det i kommunens årsberetning for 1891. Dermed ble det offentlig korpsmusikk for et bredt publikum. Hver søndag kveld i sommermånedene holdt brannvesenets musikkorps, med ti medlemmer, en to timers konsert på St. Hanshaugen. Kommunen syntes åpenbart den fikk valuta for pengene, og opprettholdt bevilgningene til instruktør og noter i flere år.

Mot slutten var korpset oppe i 14 medlemmer, men i 1900 anmodet musikantene om å få lov til å oppløse korpset. Kanskje ble det for travelt å øve samtidig som man skulle slukke branner, kanskje var det dirigentens høye alder som begynte å tære på motivasjonen. Ole Olsen var født i 1817, og var altså 83 år gammel i 1900. Men han var fremdeles i live under den kommunale folketellingen i 1903, da bodde han fortsatt i Akersgata 28 som enkemann med sine to ugifte døtre.

-gb-

Kommentarer