Cort Adelers gate i 1910

I Cort Adelers gate 12, på Akersborg, bodde Carl Størmer med familie. Foto: Væring

Nationaltheatrets grand old lady. To stortingsrepresentanter. En fotointeressert professor og et helt kobbel av jernbaneansatte. Slik bodde de i Cort Adelers gate der den stupte fra fineste vest lukt ned i Vika og Dokkveien ved skipsverftet. I 1910, altså.

Folketellingene fra det gamle Christiania er en gullgruve for lokalhistorikere. Det siste tilskuddet på nett er tellingen fra 1910. På Ruseløkka finner vi folk av alle slag, men det er iøynefallende hvordan kvadratmeterne var fordelt. Flere leiligheter var ganske store, men utleie av rom var åpenbart en kjærkommen ekstrainntekt for mange.

Cort Adelers gate var ikke noe unntak. På toppen av gaten, egentlig med adresse i Drammensveien, lå Det engelske kvarter. Ifølge en av arkitektene, Paul Due, var formålet å øke antallet villaer i «’The west end’, hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger». For å understreke poenget bodde han der selv. Han delte i alt åtte værelser med sin kone og en tjenestepike.

I Cort Adelers gate 2, der Alex Sushi holder til, bodde det to stortingsrepresentanter, Torger Holtsmark og Hans Kristian Kaldager. De var blant de mange pensjonatgjestene, og hadde det sikkert greit – men med åtte værelser på ti losjerende, var det ikke enkeltrom til alle. Det var det heller ikke for platearbeideren Georg Ugstad ved Akers Mek. og kona Bergljot, de bodde på to rom med fire barn i samme gård.

I CA 6 ble det drevet pensjonat i stor stil, og det er her vi finner Nationaltheatrets førstedame gjennom mange år – Sophie Reimers. I nummer 12 lå et flott lite «town house» – det såkalte Akersborg. Her bodde matematikkprofessor Carl Størmer med sin familie i en romslig leilighet. Størmer er han som gikk rundt i Oslos gater med et kamera i knapphullet og tok bilder av intetanende forbipasserende. Du har sikkert sett hans foto av Henrik Ibsen. Akersborg ble revet i 1935 og gjorde plass for dagens bygning som blant annet huser restauranten Aymara.

I nummer 18 finner vi tenåringen Paul Gjesdahl. Ni år senere begynner han i Dagbladet og blir en av Norges skarpeste penner, kjent og fryktet som teaterkritiker og som spaltist under pseudonymet «Pueblo».

På hjørnet av Cort Adelers gate, i Huitfeldts gate 22, bodde for øvrig den andre arkitekten bak Det engelske kvarter, Bernhard Steckmest. Han kunne sitte hjemme og betrakte et annet nydelig hus han har tegnet – Huitfeldts gate 13, som siden skulle huse den lokale politistasjonen i flere år.

Man skulle tro at jo nærmere man kom det legendariske Vika, jo verre ble boligforholdene i Cort Adelers gate. Her bodde de som jobbet på Vestbanen og på Akers Mek, men også mange andre. I nummer 38, som lå omtrent der House of Oslo ligger nå, finner vi en ingeniør, en tømmermester, en postfullmektig og en skipsfører – alle med familier. Det store komfortskillet handlet nok om sanitærforholdene. På toppen av bakken hadde de badeværelser og innlagt vann, det fantes i liten grad lenger ned. Nederst i Cort Adelers gate bodde de trangt og sikkert spartansk, men standarden var nok bedre enn mye av den gamle Vika-bebyggelsen.