Den siste henrettelsen på Galgeberg

Det er en grunn til at Galgeberg i Oslo har fått sitt navn, men det er noen år siden sist offentlige grufullheter ble satt i scene der. Siste gang var 14. oktober 1815. Den offentlige henrettelsen ble, slik den var ment å være, en blanding av gru og bisarr festivitas. Det var den 24 år gamle Anders Christensen Fladebydalen, oppvokst som husmannssønn på prestegården i Enebakk, som skulle bøte med livet etter et temmelig brutalt mord han etter all sannsynlighet hadde begått i august. I fylla hadde han gått løs på gårdsgutten Gunder Gjestang med en kjele og slått ham i hjel for å tilegne seg en ikke altfor betydelig pengesum som Gunder hadde på seg. Saksforholdet var nokså klart, Anders ble dømt, og på denne kalde oktoberdagen var det ingen vei tilbake. Underveis fra festningen til Galgeberg hadde Anders vakt betydelig forargelse ved å hilse overstrømmende blidt til folk langs løypa, men også dette kom jo til en ende. Bøddelen Anton Lædel, som hadde arvet yrket etter sin far, og som nå var en av tre gjenværende bødler i hele landet, løftet øksa og kappet hodet av Anders. Deretter ble liket lagt til offentlig beskuelse og fuglemat.
En sart sjel

Dette skulle bli den nest siste henrettelsen i Christiania på 1800-tallet og den absolutt siste på Galgeberg. Ikke alle hadde tålt den uhyggelige sirkusopplevelsen. 10. november ble den 29 år gamle artilleristen Paul Simensen fulgt til graven i byens egen likvogn – hvilket var en klar æresbevisning. Den stakkars Paul var ikke spesielt egnet for en militær karriere – han hadde vervet seg til lokal tjeneste for å unngå utskriving som stridende soldat, men kompanisjef Rustad hadde ganske snart fritatt denne sarte sjel og i stedet latt ham arbeide hos garver Holm i Storgaten der han hadde gjort en utmerket jobb. Høsten 1815 var Paul egentlig på vei hjem til sine barndomstrakter i Gudbrandsdalen da han dessverre hadde fulgt folkestrømmen opp til Galgeberg der henrettelsen fant sted. Da øksa falt ble det for mye for Paul Simensen. Han brøt simpelthen fullstendig sammen – så til de grader at også kroppen ga opp. Det var i hvert fall legenes oppfatning den gangen – i dag kan det hende at man hadde funnet andre årsaker til dødsfallet.

Kommentarer