Hjemmet for vanføre

Visste du at det organiserte arbeidet for funksjonshemmede startet på Ruseløkka? «Hjemmet for vanføre» ble etablert i to bygninger nederst i Hansteens gate – eller rettere sagt Observatoriegata 9 og 11. Husfasadene mot Hansteens gate er egentlig tegnet helt symmetriske, men nummer 11 ble ombygget i 1916.

Det var søstrene Agnes og Nanna Fleischer som etablerte denne arbeidsskolen. Lillesøster Agnes (født 1865) hadde selv en rygglidelse som invalidiserte henne i oppveksten, men med et behandlingsopplegg basert på egentrening fungerte hun også godt i perioder. Sammen med storesøster Nanna og familiens penger etablerte hun en arbeidsskole på Ruseløkka som hanglet og gikk økonomisk helt til søstrene greide å fange oppmerksomheten til kong Oscar II. Da var lykken gjort, og skolen ble omskapt til det vi i dag kjenner som Sophies Minde. Det var også søstrene Fleischer som startet «Foreningen til Understøttelse af trængende Vanføre», som via omveier er blitt til Norges Handikapforbund.

Etter noen måneders startfase i sentrum, etablerte søstrene i 1893 sin arbeidsskole på Ruseløkka. I folketellingen i 1900 finner vi dem i Observatoriegata 11, der de bor i en leilighet sammen med broren Axel og to tjenestepiker – fra henholdsvis Holmestrand og Fredrikstad. Hovedstaden var på tampen av en ekstrem vekstfase, og var en magnet for unge mennesker som ville søke lykken. I den andre leiligheten bodde Ellef Hagen med kone og to barn. Han fikk understøttelse fra fattighjelpen, men fungerte også som portner, mens kona Clara var rengjøringskone.

Elevene bodde i nummer 9, som er en større bygning. Der var det Lilla Tønnesen, født i Oddernes utenfor Kristiansand som hadde ansvaret. Hun var husbestyrerinne, og en slik stilling kunne nok trengs for å holde styr på sirkuset. På 17 værelser bodde to tjenestepiker og en mannlig «hjelpediakon», samt ikke mindre enn 27 elever av begge kjønn, i alderen 15 til 38 år – fra Salangen i nord til Bergen og Hjelmeland i vest. De fulgte ulike utdanningsspor – gutta som snekkere, børstebindere og treskjærere, mens jentene skulle bli lærere i søm og veving.

Det var i 1896 at Oscar II fattet interesse for skolen etter en elevutstilling, og det ble skaffet til veie en betydelig sum som gjorde det mulig å reetablere skolen under dronningens navn – Sophies Minde – i 1902, i Skådalen.

Ved folketellingen i 1910 er de to gårdene fremdeles viet til viktige formål, men nå som barnehjem – for spebarn i nummer 11 og for de litt større barna i nummer 9. Men det er en annen historie.

Kommentarer